Hva er en alminnelig verge?
Hvis du har sagt ja til ett vergeoppdrag — kanskje for en nabo, en gammel venn eller noen du ble spurt om å hjelpe — er du det som kalles en alminnelig verge. Det betyr at du ikke har vergearbeidet som en del av en profesjonell praksis, men tar det som et enkeltoppdrag. De aller fleste verger i Norge er alminnelige verger.
Hva betyr «alminnelig verge»?
Begrepet brukes for å skille fra faste verger, som har flere oppdrag og et mer organisert forhold til rollen. Som alminnelig verge har du vanligvis ett oppdrag — noen ganger to. Du er rekruttert enten fordi du kjenner personen som trenger hjelp, eller fordi du har meldt interesse til statsforvalteren og blitt matchet med noen.
I statistikken utgjør alminnelige verger det store flertallet. Det er disse «vanlige» vergene som utgjør ryggraden i det norske vergemålssystemet.
Hvem blir alminnelig verge?
Alminnelige verger er ofte folk som har en eller annen tilknytning til vergehaveren — naboer, venner, bekjente eller tidligere kollegaer. Andre er engasjerte enkeltpersoner som ønsker å gjøre en forskjell for noen i nærmiljøet. Fosterforeldre regnes som alminnelig verge, ikke nærstående.
Statsforvalteren prøver å finne en person som er egnet og som vergehaveren kan ha tillit til. Dersom vergehaveren har samtykkekompetanse og har et ønske om hvem som skal være verge, tillegges dette vekt.
Hva er oppgavene?
Oppgavene til en alminnelig verge er de samme som for enhver verge — de avhenger av mandatet. I praksis betyr det ofte at du betaler regninger og holder oversikt over økonomien, har kontakt med NAV, kommune, bank og helsetjenester, sørger for at forsikringer og avtaler er i orden, og representerer vergehaveren i møter med hjelpeapparatet.
En gang i året skal du levere vergeregnskap til statsforvalteren, med frist 30. april. Det høres kanskje tungt ut, men handler egentlig om å holde løpende oversikt gjennom året.
De fleste alminnelige verger bruker noen timer i måneden på oppdraget. I oppstartsfasen — når du skal sette deg inn i situasjonen, opprette kontakt med bank og det offentlige, og få orden på ting — kan det kreve litt mer. Les mer om hva vergerollen innebærer i Hva gjør en verge?
Godtgjøring og utgiftsdekning
Fra 1. januar 2025 gjelder følgende satser for alminnelige verger:
| Type | Beløp |
|---|---|
| Ordinær fast godtgjøring | 5 000 kr/år |
| Forhøyet fast godtgjøring | 7 500 kr/år |
| Timesats | Inntil 200 kr/time |
| Utgiftsdekning | 1 000 kr/år |
Forhøyet sats kan innvilges der oppdraget vurderes som særlig krevende. Timegodtgjøring er unntaket og krever detaljerte timelister — det innvilges normalt bare når den faste årssatsen ikke gir rimelig dekning for arbeidsmengden.
Et viktig skattepoeng: godtgjøring inntil 6 000 kr per år er skattefritt for alminnelige verger. Overstiger du denne grensen — for eksempel med forhøyet sats på 7 500 kr — blir hele beløpet skattepliktig. Les mer om dette i Får verger betalt?
Forskjell fra fast verge
| Alminnelig verge | Fast verge | |
|---|---|---|
| Antall oppdrag | Vanligvis 1–2 | Flere, ofte 6+ |
| Ordinær sats | 5 000 kr/år | 10 000 kr/år |
| Forhøyet sats | 7 500 kr/år | 15 000 kr/år |
| Timesats | Inntil 200 kr/time | Inntil 400 kr/time |
| Rekruttering | Ofte tilknytning til vergehaveren | Statsforvalteren bruker dem regelmessig |
| Skatt | Skattefritt inntil 6 000 kr | Næringsinntekt |
Begge typer har det samme grunnleggende ansvaret og de samme pliktene innenfor mandatet. Forskjellen ligger i omfang, godtgjøring og grad av profesjonalisering. Les mer i Hva er en fast verge?
Forskjell fra nærstående verge
En nærstående verge er en forelder, barn, ektefelle eller samboer som er verge. De har en enda tettere relasjon til vergehaveren enn det en alminnelig verge typisk har.
Den viktigste forskjellen handler om godtgjøring: nærstående har som hovedregel ikke rett til godtgjøring, mens alminnelige verger har det. Nærstående kan søke ved særlige grunner, og godtgjøres da med alminnelig verge-satser. Alle — også nærstående — har uansett rett til utgiftsdekning på 1 000 kr per år.
Vanlige spørsmål
Må man rapportere til statsforvalteren?
Ja. Verger med økonomisk mandat har normalt regnskapsplikt. Fristen for å levere vergeregnskap er som hovedregel 30. april hvert år. Det handler om å dokumentere at vergehaverens midler er forvaltet på en forsvarlig måte.
Kan en alminnelig verge bli fast verge?
Ja. Hvis du tar flere oppdrag over tid og viser deg egnet, kan statsforvalteren vurdere å gi deg status som fast verge. Det skjer gradvis og i dialog mellom deg og statsforvalteren.
Hva skjer hvis vergehaveren dør?
Vergeoppdraget opphører. Du skal levere sluttregnskap til statsforvalteren og overlevere midler og dokumenter. Du kan søke godtgjøring for inntil tre timer etterarbeid.
Har alminnelige verger krav på opplæring?
Statsforvalterembetene tilbyr ofte kurs eller veiledning for nye verger, men tilbudet varierer. Uansett kan du alltid kontakte statsforvalteren for veiledning underveis i oppdraget. Det er det de er der for.
Trenger du oversikt over vergeoppdraget?
Verg.no hjelper deg med tidsregistrering, frister og rapportering — tilpasset alminnelige verger med ett eller noen få oppdrag. Prøv gratis.
Denne guiden gir en generell oversikt. Regler og praksis kan variere, og konkrete saker bør vurderes ut fra aktuell dokumentasjon og gjeldende praksis.
Kilder:
Sist oppdatert: Mars 2026
Relaterte guider
Hva er en fast verge?
Faste verger har flere oppdrag og høyere satser. Her er kravene, oppgavene og hva du bør vite.
Får verger betalt?
Ja, de fleste verger kan søke godtgjøring. Her er satsene, reglene og forskjellene mellom vergetypene.
Hvordan bli verge?
Hvem kan bli verge, hvordan foregår prosessen, og hva bør du tenke på? Her er en enkel oversikt.